Bedrifter som oppsto på Finstadbru

‍OM BEDRIFTER SOM OPPSTO PÅ FINSTADBRU

Finstadbru Kassefabrikk eksistere fremdeles. Den ble startet nesten på stasjonsområdet tidlig på 1930-tallet av Einar Ingier. Han og hans 6 sønner drev den og de måtte raskt bygge nytt og større. Dette skjedde inntil Tertitt-linna 3 – 400 meter lenger vest. Det avgjørende for plasseringa var selvfølgelig at transporten til og fra fabrikken ble enklest slik. Etter hvert overtok brødrene Ole og Helge fabrikken. Den vokste fortsatt, og i 1960 åpna de nye og tidsmessige fabrikk-lokaler på Aursmoen. På det meste var det ca 30 ansatte som produserte trekasser som ble levert «-over heile væla» som en tidligere ansatt sa. Fabrikken er idag nedlagt, og tomta vil de nærmeste årene utvikles til boliger.

Finstadbru Sag og Høvleri. Denne bedriften ble ble startet på egen grunn av eieren av Finstad, Carsten Aanerud i 1944. Beliggenheten inntil Tertitten var idell for både tømmer og plank utgjør store og tunge volumer. På det meste sysselsatte bedriften ca 25 mann, men etter et lynnedslag tidlig på 90-tallet opphørte den kommersielle virksomheten, men saga er rustet opp så den kan benyttes til gårdens eget behov.

Solheim gartneri/Hageland. Bedriften ble startet opp av Fredrik Kringen som kom til bygda som herredsgartner på begynnelsen av 1930-tallet. De første drivhusbenkene kom på plass da, men i tillegg produserte han også poteter og grønsaker. Disse varene kjørte han ut til kundene i sidevogna på motorsykkelen sin! I 1975 overtok sønnen Kjell gartneriet og i 1980 solgte han det til Nils og Mona Brekke. De utviklet det etter hvert til et moderne hagesenter før de overleverte til datteren Line Mette og svigersønnen Geir Pedersen. Disse har videreutviklet bedriften ytterligere, og i dag trengs det helt andre transportmidler for å få ut varene enn en motorsykkel med sidevogn!!

Bærplukker-fabrikken RASK. Hans Borstad fikk i 1916 patent på bærplukkeren RASK. Den ble produsert av Adolf Aaserud i det vesle uthuset hans ved småbruket Åserud nord for Borstad. Enken etter han fortalte at de hadde kommet fram til at det var laget over 250.000 eksemplarer av den i «uthuset». Midt på 70-tallet ble produksjonen overtatt av en slektning av fru Aaserud i Sem i Vestfold og produksjonen skjer fortsatt. Etter overtakelsen ble kassa til plukkeren støpt i plast, samtidig som den skiftet navn til RAPP. Trolig har produksjonen Borstad/Aaseruds geniale oppfinnelse forlengst passert en halv million eksemplarer. Og har du tenkt deg ut i bærskauen i høst, finner du nok bærplukkeren i mange forretninger rundt om i landet. Og et artig poeng tilslutt: Borstads patent gjaldt for Europa. To år seinere fikk han også godkjent patentsøknaden i USA og Canada. Da het den «Berrypicking Apparatus»!

‍