Tertitten og dens betydning for bygda

Da tuta «Tertitten» for første gang foran det nye ordet jernbaneoverganger. Tertitten var et lite, smalspora tog som i ingeniørkretser ble kalt tertiærbane i forhold til sekundærbanen Kongsvingerbanen som var sekundær i forhold til primærbanen eller Hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvold. Tertiærbane var imidlertid et ord lokalbefolkningen ikke hadde noe forhold til og det ble raskt forenklet til dialektnavnet på den vesle fuglen kjøttmeis.

Tertitten var ferdig til Bjørkelangen under navnet Urskogbanen i 1896. Hølendingene hadde vært mer reserverte til dette nye, men innså snart at dette var framtida og utbygging av banen gjennom Høland ble satt igang umiddelbart og sto ferdig i 1898. Fra da av het Tertitten «Urskog- Hølandsbanen».

Betydningen av Tertitten for bygda kan ikke overvurderes. Tertitten formet bygda fullstendig på nytt. Før Tertitten kom bodde det svært få mennesker i bunnen av daldroga der det var kaldest om vinteren og varmest og gjerne råest om sommeren. Gårder og plasser lå alltid høyere i terrenget. Men tog går dårlig i bakker, og ingeniørene la selvsagt trasèen så lavt som mulig i terrenget. Men stoppesteder ble anlagt der Tertitten krysset en større veg selv om det ikke var bebyggelse der. I Aurskog (bygda fikk tilbake sitt opprinnelige navn fra middelalderen ved kongelig resolusjon rundt 1915) ble det 3 stoppesteder og en stasjon. Stoppestedene var Killingmo; seinere Kjellingmo, Finstad; seinere Finstadbru og Urskog; opprinnelig Øybro. Den eneste stasjonen i planene var Lierfoss. Etterhvert ble alle stoppestedene til «stasjoner».

Og så til det som forandret bygda. Levekåra i bygda hadde langsomt forandret seg til det bedre, men med den nye livsnerven skjøt utviklingen mot bedre levekår fart. Rundt «stasjonene» skjedde det en rask utvikling og i linkene under kan du lese om dette.

Foto: Sverre Heiberg/Oslo Museum – Søbye

‍